Fordypningsemner ved IFR høsten 2016

Fordypningsemner
ved IFR høsten 2016
Vestlig samtidsreligion
Foreleser: Asbjørn Dyrendal
Subjekt og begjær – tenkning om kjønn og identitet i
moderne filosofi
Forelesere: Ingebjørg Seip/Ståle Finke
Politisk filosofi
Forelesere: Tryls Wyller/Bjørn Myskja
Innføring i sinnsfilosofi
Foreleser: Jussi Haukioja
Hilary Putnams filosofier
Foreleser: Bengt Molander
‘Tilværelsens uutholdelige letthet' – Eksistens og estetikk
Foreleser: Brit Strandhagen
Vestlig samtidsreligion
Foreleser: Asbjørn Dyrendal
Sted og tid: torsdag 1415-1600 D-137 & fredag 1015-1200 DL-140
Emnet skal gi en innføring i samtidsreligion med vekt på nyere religiøse strømninger i Europa
og Nord-Amerika. Studenten skal tilegne seg kunnskap om den samtidige og historiske
bakgrunn for nye religiøse bevegelser, samt de ulike samfunnsmessige reaksjoner på dem.
Samspillet mellom samfunn og religion vektlegges spesielt. Emnet vil ta opp forskjellige
emner innen samtidsreligion, for eksempel: - nye religioners sosiologi, - sentrale ideer i New
Age, - moderne apokalyptiske bevegelser, - UFO-religioner, - ny-paganisme, - antikultbevegelser, - sekulariserings- og modernitetsteori. Emnet skal også gi en fordypning i
metodiske og teoretiske problemstillinger knyttet til studiet av religion. Emnet skal dermed
gi en videre forståelse av ulike metodiske tilnærminger og teoridannelser i faget,
problemstillinger knyttet til disse.
Emnet er på 15 studiepoeng og har emnekode RVI2125.
Subjekt og begjær – tenkning om kjønn og identitet i moderne filosofi
Forelesere: Ingebjørg Seip/Ståle Finke
Sted: DL-140
Tid: fredag 1215-1400
Seminaret vil ta for seg problemstillinger knyttet til begjær, subjektivitet og kjønn i moderne
filosofi. Et hovedtema vil være hva kroppslig og seksuell erfaring betyr for dannelsen av
identitet, for selvet, for rasjonalitet og for kunst. Med utgangspunkt i tradisjonen fra Freud
vil vi se på forholdet mellom kjønn, performativ praksis, politikk og kunst. Vi skal særlig ta
for oss Freud, Irgaray, Bourdieu, Beauvoir, Butler, Gilligan, Bauer, Young og Cavell. Seminaret
vil se nærmere på hvordan problematikken rundt seksualitet, kjønn og identitet kommer til
uttrykk i film og hos kunstnere som Eva Hesse, Pippilotto og Sindy Sherman.
Eksamen kan avlegges gjennom emnekoder FI2101 (15 sp), FI2102 (15 sp), FI2103 (7,5 sp),
FI2104 (7,5 sp), FI2900 (15 sp), FI3203 (22,5 sp) og FI3205 (15 sp).
Politisk filosofi
Forelesere: Tryls Wyller/Bjørn Myskja
Sted og tid: onsdag 1015-1200 DL-148 (uke 34-39, 43-47 / onsdag 1215-1400 D-106 (uke 4042)
I kurset tar vi for oss sentrale ideer i etikk og politisk filosofi fra antikken til vår egen tid.
Kurset baserer seg på lesninger av originaltekster, og tar for seg en rekke tema: Staten og
det gode liv, forholdet moral og politikk, demokrati og rettferdighet, makt, økonomi og
politikk, kjønn og politikk. De sentrale filosofene er Platon, Aristoteles, Locke, Rousseau,
Kant, Marx, Rawls, Taylor, Habermas, Held og Nussbaum.
Grunnpensum vil bestå av filosofiske originaltekster som finnes i pensumboka Steven M.
Cahn (2012) Classics of Political and Moral Philosophy, Oxford: Oxford University Press,
supplert med tekster som blir gjort tilgjengelig gjennom kurset. Dette fellespensumet danner
utgangspunkt for oppgavene på skriftlig eksamen.
Studenter som tar 15 studiepoeng skal i tillegg skrive semesteressay over selvvalgt pensum
utarbeidet i samarbeid med faglærere.
Eksamen kan avlegges gjennom emnekoder FI2101 (15 sp), FI2102 (15 sp), FI2103 (7,5 sp),
FI2104 (7,5 sp), FI2900 (15 sp), FI3203 (22,5 sp) og FI3205 (15 sp).
Innføring i sinnsfilosofi
Foreleser: Jussi Haukioja
Sted: DL-148
Tid: tirsdag 1015-1200
Seminaret dreier seg om de mest sentrale problemstillingene i sinnsfilosofien. Hovedvekten blir lagt
på foreslåtte løsninger til kropp-sjel-problemet: substansdualisme, egenskapsdualisme og ulike
teorier som er forenelige med fysikalisme (identitetsteorien, behaviorisme, funksjonalisme osv.).
Målet er å bli klar over hva disse posisjoner innebærer samt forstå de viktigste argumentene for og
imot dem. Andre spørsmål som kommer til å diskuteres i løpet av høsten handler om mental
kausalitet, intensjonalitet, bevissthet og ulike teorier om personlig identitet.
Grunnpensum er Pete Mandik: This Is Philosophy of Mind (Wiley-Blackwell 2014).
Eksamen kan avlegges gjennom emnekoder FI2101 (15 sp), FI2102 (15 sp), FI2103 (7,5 sp),
FI2104 (7,5 sp), FI2900 (15 sp), FI3203 (22,5 sp) og FI3205 (15 sp).
Hilary Putnams filosofier
Foreleser: Bengt Molander
Sted: DL-32
Tid: fredag 1015-1200
Hilary Putnam (1926-2016) publicerade sina första filosofiska arbeten i begynnelsen av 1950talet och det sist publicerade som jag känner till är ”Naturalism, Realism and Normativity”
från 2015 (som ingår i samlingen Naturalism, Realism, and Normativity, som kom ut i april i
år). Han har gjort banbrytande insatser inom logik och matematik, vetenskapsteori,
”philosophy of mind” och språkfilosofi – och han har skrivit en bok om judisk filosofi (Jewish
Philosophy as a Guide to Life, 2008). Han är också känd för att ha skiftat ståndpunkt flera
gånger, mest känd är hans övergång från den vetenskapsteoretiska realismen – som säger
att påståenden (i vetenskapen) är sanna eller falska i kraft av hur världen är i sig själv – till en
form för antirealism (”intern realism”). Han var motståndare till all form för reduktionism
och slagordsfilosofier: ”Any philosophy that can be put in a nutshell belongs in one.”
Flera av hans tankeexperiment har blivit ”minor classics”. Mest känt är hans ”twin earth”argument för att språklig mening inte är ”i huvudet” utan i världen där människor (och ev.
marsianer) lever i och refererar till. Hans argument är utformat som en jämförelse mellan
vad ord betyder på jorden och på en ”tvillingjord” ute i universum. Berömt är också hans
argument för att vi inte kan vara hjärnor i en behållare (”brains in a vat”) som hålls vid liv av
forskare; en moderniserad variant av Descartes’ argument mot att allt är en illusion. Vi ska se
närmare på dess tankeexperiment i seminarserien. Vi ska också se på hans uppgörelse med
(den vetenskapliga) realismen och hans argument mot en grundläggande skiljelinje mellan
fakta och värden.
Under seminaren ska vi granska och diskutera originalartiklar av Putnam. Några av de mest
klassiska ska tas upp. (Urvalet presenteras vid semesterstart.) Deltagarna kan i viss
utsträckning påverka vilka teman/texter vi ska ta upp. Deltagande i seminare förutsätter
läsning i förväg. Mest utbyte får man nog om man känner 1900-talets filosofi – t.ex. genom
Nyere filosofi.
Eksamen kan avlegges gjennom emnekoder FI2101 (15 sp), FI2102 (15 sp), FI2103 (7,5 sp),
FI2104 (7,5 sp), FI2900 (15 sp), FI3203 (22,5 sp) og FI3205 (15 sp).
‘Tilværelsens uutholdelige letthet' – Eksistens og estetikk
Foreleser: Brit Strandhagen
Sted og tid: mandag 1215-1400 D-132 (uke 34-39, 43-47 / mandag 0815-1000 D-106 (uke 4042)
Angsten er frihetens mulighet, sier Kierkegaard i Begrebet Angest (1844). I det samme
øyeblikk vi innser vår totale frihet, og dermed vårt totale ansvar for hva og hvem vi er,
våkner også angsten. Når vi står ved stupet, er vi redd for å falle. Men enda verre enn
frykten for å falle er den svimlende angsten som ledsager erkjennelsen av at vi er fri til å
hoppe. Den radikale friheten til i ethvert øyeblikk å velge blant et uendelig hav av
muligheter, er samtidig den tyngste av alle byrder. Slik er menneskets lodd.
Vektleggingen av individets radikale og grunnleggende frihet utgjør en kjerne i
eksistensfilosofien, som Kierkegaard regnes som en av grunnleggerne av, og som inspirerte
forfattere som Milan Kundera (Tilværelsens uutholdelige letthet). Planen er å gå nærmere
inn på tekster av noen utvalgte tenkere i denne tradisjonen, eksempelvis Kierkegaard,
Nietzsche, Heidegger, Sartre og Camus. Seminaret passer både for master-, bachelor- og årsstudenter i filosofi, men også for andre interesserte.
Eksamen kan avlegges gjennom emnekoder FI2101 (15 sp), FI2102 (15 sp), FI2103 (7,5 sp),
FI2104 (7,5 sp), FI2900 (15 sp), FI3203 (22,5 sp) og FI3205 (15 sp).